Rypa er en
hardtgående tispe som tåler lange og tøffe dager i
fjellet. Hun kan legge opp søket stort hvis hun ikke blir
holdt litt i ørene, men ikke slik at hun stikker av. Hun var
stabilt god i en alder av et år. Hun har førstepremier i
alle klasser og er jaktchampion. Det er felt betydelig antall
ryper for henne.
Eksteriørt er rypa en middels stor og pen hund som har
CK på utstliling, men mangler det lille for å bli
champion på utstilling.
Som type er hun en hund som er stille og rolig i hundegård og
hus. Hun er svært glad i folk, både barn og voksne. Hun går
også fint sammen med andre hunder. På jaktprøver kan hun ta
seg til å pipe i band, noe jeg misliker. Det var derfor
viktig at hannhunder som skal brukes på henne ikke har den
samme svakheten.
Dette blir Rypa sitt tredje kull. I sitt første kull med Loke
fikk hun Ørntuas E Nemi som denne vinteren leder cupen i NPK.
Og i sitt andre kull med Black Luckys Cantona, som bare er et
år gamle, har hun avlet Ørntuas G Kauto som ble nr.2 i
Artic Cup.
Jeg håper at det i kullet med Cox skal komme gode jegere med
godt gemytt som også kan hevde seg på jaktprøver.
Rune |
Cox våknet veldig tidlig,
hadde stand som 5 måneder gammel. Som 7 måneder gammel var
han veldig stabil i alle fuglebehandlingene sine. Veldig rolig
i fugl, men etter en gidetur der det var enormt med ryper, har
jeg i senere tid plagdes med at han går i skuddet. Han finner
mye fugl. Har funnet fugl på de fleste prøvestartene, men
dressuren har gjort at 1. AK satt langt inne.
Søksmessig har alltid vært meget god. Har kjempe arbeids
moral og har aldri selv som unghund ikke vært interessert i
andre hunder når han er i søk. Han revierer meget godt og
jeg vet alltid hvor han er, selv om han går hard med meget høy
fart. Han har veldig konkurranse instinkt, er veldig ofte først
i terrenget.
I hus er Cox veldig rolig. Han er ikke den som ”bøller”
seg frem og skal hilse når det kommer folk. Er allikevel glad
i folk Og elsker å bli koset med. Han er vant med barn og er
veldig rolig å fin sammen med barn.
Han er ikke en som ”ypper” seg med andre hannhunder. Er
vel heller litt feig der, men er veldig glad i tisper og gir
seg ikke helt med en gang selv om han blir satt på plass.
Cox er ikke en stor hannhund, noe som har vist seg ofte som en
fordel i tungt føre på fjellet. Han har aldri hatt skader på
føtter eller noe annet selv om vi bruker han hver helg hele
året. Har brukt han til å bære kløv på langtur sist
sommer.
Cox har på jaktprøver blant annet 2x1.UK og 1.AK
Wenche
|